Nordisk konferanse om oppsøkende sosialt arbeid i flerkulturelle samfunn.

Kompetansesenter rus – Oslo arrangerer den fjerde Gatenærkonferansen i samarbeid med partnere i Norge og andre nordiske land. Kompetansesenteret har oppsøkende sosialt arbeid og etniske minoriteter og rus som spisskompetanseområde. Vi er et av syv regionale kompetansesentre for rusfeltet i Norge.

Flerkulturelle perspektiver

Dagens verden er en globalisert verden. Grenser som tidligere forhindret personers bevegelser mellom ulike land har blitt bygget ned eller forsvunnet. Dette har medført store endringer, særlig innad i Europa, der de fleste nå kan bevege seg fritt over landegrenser.

Når mennesker møtes er det alltid kulturelle møter; møter mellom ulike måter å se, tolke og forstå verden på. Det er snakk om møter mellom ulike personer som alle har sine egne oppfatninger, sine drømmer og sine fordommer. Slike møter mellom mennesker med ulik historie- og kulturell bakgrunn kan være et felles utviklende møte mellom unike personer, eller det kan utvikle seg til en verbal skyttergravskrig der partene har fastlåste posisjoner, basert på forutinntatte holdninger. I media har slike fenomen ofte blitt beskrevet som kulturkollisjoner.

Mellommenneskelige møter i en globalisert velferdsstat representerer også møter mellom ulike konstellasjoner av majoritet- og minoritets befolkningsgrupper. Slike møter skaper nye spørsmål det ofte er vanskelig å finne enkle eller entydige svar på, og svarene man får vil variere avhengig av hvem man retter spørsmålene til. De nordiske velferdsstatene står historisk sett ovenfor nye utfordringer og nye muligheter basert på de strukturelle endringene i befolkningssammensetningen.

Norsk forskning har blant annet vist at bruken av rusmidler blant ungdom som har en etnisk minoritetsbakgrunn er mindre enn den man finner for ungdom som har en norsk bakgrunn. Samtidig kan det skape et uheldig bilde av virkeligheten om man slår alle som ikke har norsk etnisk bakgrunn sammen til en gruppe, det er også visse grupper med et vestlig drikkemønster. De fleste greier seg bra og har mindre problemer med rusmiddelbruk enn etnisk norske, mens noen strever mye. Samlebetegnelsen etnisk minoritetsungdom rommer personer med bakgrunn fra et stort antall ulike land og regioner, og et vidt spekter av ulike religiøse og kulturelle praksiser er representert. Landbakgrunn, etnisk gruppe, religiøs tilhørighet, kjønn og sosial klasse har vesentlig betydning for disse ungdommenes forhold til storsamfunnet og til deres bruk av rusmidler.

Rapporten Innvandrerungdoms bruk av rusmidler - En kunnskapsoversikt, som Kompetansesenter rus - Oslo ga ut i 2008 peker i retning av at rusrelaterte problemer hos ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn oppdages senere enn blant ungdom med norsk bakgrunn. Slik kan problemene ha vokst seg så store at de blir vanskeligere å ta tak i enn om de hadde blitt oppdaget på et tidligere stadium. Det er derfor spesielt viktig å utvikle velferdsstatenes tidlige intervensjonsarbeid rettet mot ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn. Minoritetsungdoms bruk av rusmidler og problemer knyttet til bruk av disse kan også være forbundet med skamfølelse. Det kan være ulike årsaker til dette, som at rusbruk er et større tabu i visse minoritetsmiljøer, og at ungdommen derfor ønsker å holde dette skjult for familie, venner og andre i egen etnisk gruppe. Likeledes kan det hende at hjelperne er preget av en forutinntatt holdning om at muslimsk ungdom ikke ruser seg, og derfor ikke spør om dette.

Oppsøkende sosialt arbeid

Oppsøkende sosialarbeidere er ofte blitt beskrevet som velferdsstatens frontsoldater (NIBR 2008). Også Helsedirektoratet trekker fram de oppsøkende tjenestene som særdeles sentrale aktører i tidlig intervensjonsarbeidet på lokalt nivå (Sosial- og Helsedirektoratet 2007). Oppsøkere fra utekontaktene har som regel en bred kontaktflate i de lokale ungdomsmiljøene og er i tillegg gjerne de første representantene for det offentlige hjelpeapparatet som ungdom i drift møter. Sidene disse tjenestene beveger og oppholder seg i de samme offentlige rom som også ungdom bruker, vil de oppsøkende tjenestene etter hvert besitte betydelig informasjon om lokale endringer i ungdomskulturen, og om rusvaner og nye rusmidler. I tillegg vil de ha innsikt i hvordan ulike ungdomsmiljøer er sammensatt, og hvordan enkeltungdom beveger seg mellom ulike miljøer. Arbeidet disse tjenestene utfører er slik sett viktig i forhold til å, så tidlig som mulig, etablere kontakt med grupper av utsatt ungdom.

I et samfunn i rask endring dukker nye utfordringene opp, og gamle utfordringer endrer karakter i møtet med det flerkulturelle samfunnet. Fremveksten av mer flerkulturelt og sammensatte samfunn i de nordiske velferdsstatene utfordrer også hjelperne i forhold til eget kunnskapsgrunnlag, holdninger og fordommer.

Utfordringene viser seg på flere fronter og i ulike former. Fordi ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn feilaktig blir sett på som en homogen gruppe, i hverdagen, i media og i ulike offentlige sammenhenger blir utgangspunktet galt. Deres forskjellighet i forhold til majoritetsbefolkningen blir definerende, og den synlige innvandreren blir en representant for offentlighetens bilde av innvandreren. Dette tilslører virkeligheten som finnes der ute. En forenklet tilnærming og forståelse betyr at personer med ulik bakgrunn, oppholdsstatus og oppholdstid i landet slås sammen til en homogen gruppe. Ungdom som er født og oppvokst i landet og nyankomne asylsøkere plasseres i samme bås. Kulturelle variasjoner og ulikheter i sosial klasse underkommuniseres både i forhold til individer som plasseres i den etniske minoritetssekken og de som puttes i etnisk majoritetssekken.

I hjelpeapparatets møter med utsatt ungdom er det av avgjørende betydning at feltarbeiderne makter å få til åpne møter med ungdom der de sammen kan skape sammenhenger og mening i et stadig mer komplekst og sammensatt samfunn. Samtidig trenger feltarbeiderne sin forforståelse, sine kategoriseringer og miljøkart for å analysere de offentlige arenaene der de arbeider, for å kunne sette inn intervensjoner i forhold til utsatt ungdom.

Oppsøkende arbeid blir i Norge først og fremst betraktet som en formidlingstjeneste som skal hjelpe unge i kontakt med familie, skole, arbeid, boligformidling eller andre etablerte hjelpetjenester. I arbeid med minoritetsungdom støter derfor oppsøkerne gjerne på ulike former for opplevd eller reell diskriminering. Det kan dreie seg om ulik tilgang til helse- og sosialtjenester, arbeid eller tilgang på bolig. Dette reiser vanskelige problemstillinger rundt hvorvidt og hvordan feltarbeiderne skal utfordre og synliggjøre diskriminering i det flerkulturelle samfunnet.

Sosialantropologen Erik Henningsen skriver om gjenkjennelse av målgruppeungdom og bekymringsblikket i en studie av utekontaktarbeid i fire norske kommuner fra 2008. Han påpeker at utekontaktenes egne stereotypier kan legge begrensninger i forhold til hvilke ungdomsgrupper som blir og ikke blir kontakten av utekontakten. Ved å opprettholde gamle kategoriske bilder av målgruppeungdom kan også oppsøkerne bidra til at enkeltgrupper av unge ikke blir kontaktet, mens andre igjen blir utsatt for stadige kontakter fra hjelpeapparatet.

Gjennom konferansen Oppsøkende arbeid i flerkulturelle samfunn ønsker Kompetansesenter – rus Oslo å reise sentrale problemstillinger knyttet til dette tema. Spørsmål som vil bli belyst på konferansen er: Hvorfor er det viktig å rette fokus mot oppsøkende sosialarbeideres møte med etniske minoriteter? Hvilke utfordringer er det som oppstår i disse møtene, og hvorfor oppstår disse utfordringene? Trenger forebyggerne nye kunnskaper for å arbeide med etnisk minoritetsungdom? Hvordan skal og kan fagarbeiderne forholde seg til diskriminering, og bidrar hjelpetjenestene selv til diskriminering gjennom sin praksis? Er det behov for egne strategier i tidlig intervensjonsarbeidet rettet mot etnisk minoritetsgrupper og trenger vi flere forebyggere med etnisk minoritetsbakgrunn?

Denne konferansen vil forsøke å gi noen svar, reise noen nye spørsmål, og vi håper den også kan anspore til refleksjoner over praksis om hvordan man bedre kan møte utfordringene knyttet til tidlig intervensjonsarbeid med ungdom i flerkuturelle samfunn.

[ English ]