Gatenær 2012

I dagens samfunn skapes det et inntrykk av at ungdom har mange valg og muligheter. Du kan bli hva du vil og hvem du vil. Men hva skjer når mange unge opplever at dette ikke stemmer? Når de møter stengte dører fordi de ikke har tilgang til ressurser, har feil kjønn eller bakgrunn? Hvordan oppleves det å bli stående utenfor sentrale sosiale arenaer som skole, arbeid og meningsfulle fritidsaktiviteter? Hvordan kan sosialarbeidere som oppsøker de uformelle ungdomsmiljøene bidra til å hjelpe de mest marginale ungdomsgruppene? Gatenær 2012 ønsker å sette fokus på hva som kan føre til ulike muligheter for samfunnsdeltakelse i vårt tilsynelatende likeverdige samfunn. Konferansen ønsker å belyse og øke kunnskapen om disse problemstillingene og gi et innblikk i det forebyggende arbeidet på området.

Oppsøkende arbeid

De siste årenes statlige satsninger på tidlig intervensjon på rusområdet har understreket kommunenes ansvar for å nå ut til og arbeide med utsatte unge tidlig i et problemutviklingsforløp. Dette har bidratt til en vitalisering, profesjonalisering og opprustning av oppsøkende tjenester i mange kommuner. Konferansen retter fokus på hvordan de oppsøkende tjenestene arbeider for å inkludere utsatte ungdomsgrupper og øke deltakelsen på ulike arenaer i eget lokalmiljø. Det vil være flere parallellseminarer om metoder, verdigrunnlag og prinsipper i det oppsøkende arbeidet. I tillegg arrangeres det paneldebatter om oppfølgingsarbeid, og hva som bør være kvalitetskriterier i det oppsøkende arbeidet.

Flerkulturelt samfunn

Forebyggings- og inkluderingsarbeidet foregår i et stadig mer komplekst og flerkulturelt samfunn. Der noen ungdommer vokser opp med en opplevelse av en berikende to-kulturalitet, kan andre oppleve at deres synlige annerledeshet fører til stigmatisering. Vi ser en ulik deltakelse i fritidsaktiviteter avhengig av foreldres utdanning, inntekt, etnisk bakgrunn og barnas kjønn. Vi vet også at fire av ti innvandrerbarn vokser opp i familier med lav inntekt, og at foreldrene oftere er uten arbeid (NOVA 2006; Inkluderingsutvalget 2011). Konferansen søker å belyse hvordan faktorer som etnisitet, kjønn og klasse preger ungdoms deltakelse og muligheter i samfunnet, og vil ha både plenumsforedrag og parallellseminarer om hvordan flerkulturell oppvekst kan brukes som en ressurs. Videre fokuserer konferansen på hvordan de oppsøkende tjenestene og andre forebyggere kan gå frem for å fremme og styrke utsatte unges deltakelse på sentrale arenaer som skole, arbeidsliv og fritidsarenaer, og å sikre at de mest utsatte får relevant og tilpasset hjelp fra de etablerte velferdsinstitusjonene.

Ulike utfordringer for gutter og jenter

Gutter er i større grad enn jenter registrert på kriminalstatistikken, de faller oftere ut av skolen (SSB 2011) og er mer synlige i rusmiljøene. I kriminalstatistikken for ”unge gjengangere” i Oslo (registrert med fire lovbrudd eller mer) er 90 prosent gutter, og 67 prosent hadde ikke-norsk landbakgrunn (SaLTo Årsmelding 2010). I de åpne rusmiljøene er det anslått at to tredjedeler er gutter, og de siste årene har det vært en radikal økning av unge gutter med minoritetsbakgrunn, mange av dem illegale migranter (Uteseksjonen i Oslo). Unge med minoritetsbakgrunn i rusmiljøene er et eget tema på konferansen.

Det finnes også jenter med minoritetsbakgrunn som faller utenfor. For disse kan det ende i en dobbel marginalisering. De tilfredsstiller ikke minoritetskulturens normer rundt kvinnerollen, samtidig som noen av dem befinner seg i majoritetssamfunnets mer marginale miljøer, og står dermed i risiko for å ekskluderes fra storsamfunnet også. Arbeidet for å nå disse jentene vil beskrives på konferansen.

Den store majoriteten av ungdom med minoritetsbakgrunn bruker ikke rusmidler, men i den gruppen som bruker mye, vet vi for lite om hvordan bruken initieres, omfang av ulike rusmidler, og når de begynner å ruse seg. Hjelpeapparatet rapporterer at rusbruk i disse gruppene ofte fanges opp senere enn i majoritetsbefolkningen (Bergengen, Larsen, 2008).

Skole

Skolefrafall er et særlig aktuelt problem utekontaktene jobber aktivt for å forebygge. Omtrent 25 prosent faller ut av den videregående opplæringen (SSB 2010). Ungdom som står utenfor skolen eller som opplever å ikke mestre skolen søker ofte alternative arenaer for anerkjennelse. Samtidig gir marginalisering en økt risiko for dårlige psykososial helse. Det er behov for mer forskning om hvordan utenforskap og marginalisering påvirker psykososial helse.

En høyere andel av både norskfødte jenter og gutter med innvandrerforeldre tar høyere utdanning enn i befolkningen generelt, henholdsvis 7 og 6 prosentpoeng høyere enn for hele gruppen (SSB 2010). I videregående skole er gjennomstrømningen av norskfødte elever med innvandrerforeldre på linje med alle elever sett under ett. Norskfødte jenter med innvandrerforeldre har et lavere frafall enn alle andre grupper.

Til gjengjeld har gutter med innvandrerbakgrunn et frafall på hele 37 prosent i videregående opplæring i motsetning til ca. 25 prosent for hele denne gruppen. Kort botid i landet har noe å si for skoledeltakelse. Samtidig er skolen en av de viktigste integreringsarenaene vi har. Frafall fra utdanning øker sannsynligheten for dårlig integrering til samfunnet, dårligere psykososial helse, dårligere muligheter i et spesialisert arbeidsmarked, og risiko for å komme i kontakt med rus eller kriminalitet. Konferansen ønsker å belyse og drøfte tiltak og tilnærminger som kan være virksomme for å få unge som har sluttet skolen tilbake igjen, og videre belyse hvilken støtte, tilrettelegging og hjelp som vil kunne bidra til at flere mestrer skolen og opplever skolehverdagen som noe positivt.

Fritid

Utekontakter jobber ofte med ungdom som ikke deltar i det organiserte fritidstilbudet. Det er ulike grunner til at noen ikke deltar i fritidsaktiviteter, og utekontakter jobber ofte for å koble ungdom på ulike tilbud. Fattigdom, stigmatisering og sosial eksklusjon kan være årsaker til at mange ikke benytter eksisterende fritidstilbud. Blant pakistanske jenter deltar 76 prosent sjelden eller aldri i organiserte fritidsaktiviteter. Samtidig viste undersøkelsen at 93 prosent av innvandrerjentene på 16 år kunne tenke seg å delta i en fritidsaktivitet (Friberg 2005 i FAFO rapport 2010:19). På lengre sikt kan manglende muligheter for deltakelse også bidra til dårligere forutsetninger for å delta i samfunnet, blant annet som følge av manglende erfaring med uformelt sosialt samvær og manglende kunnskap om hvordan man skaper seg nettverk.

Praksisfeltet rapporterer om fritidsklubber som blir benyttet av etniske minoritetsgutter og etnisk norske jenter, og at ungdom fra ulike etniske grupper gjør bruk av ulike kulturtilbud og sjelden møtes på tvers i organiserte fritidsaktiviteter. Hvordan kan man skape gode flerkulturelle møteplasser for ungdom sammen også utenfor skolen? Og i hvilken grad kan slike fritidsaktiviteter utformes på en slik måte at de også blir tilgjengelige og attraktive for jenter med etnisk minoritetsbakgrunn? Vi vil presentere erfaringer fra arbeid med minoritetsforeldre som er sentrale samarbeidspartnere.

Om Kompetansesenter rus – Oslo

Gatenær 2012 er den fjerde konferansen Kompetansesenter Rus – Oslo arrangerer der oppsøkende sosialt arbeid blant ungdom settes på dagsordenen. Sammen med etniske minoriteter og rus er oppsøkende sosialt arbeid et av kompetansesenterets to nasjonale spisskompetanseområder.